Langrenn

Med ski under føttene har det gjennom tiden vært mange nasjonalhelter som har gitt og minneverdige øyeblikk. De to plankene, hjulpet av pinnene for fremdrift, har fått en enorm betydning for nær sagt alle som er født nord for København. Lenger sør, hvor forholdene er riktige, så har oppstandelsen vært vel så stor når skiene er festet og et renn er i gang. Det er selvfølgelig langrennssporten det er snakk om, og det å konkurrere om å gå raskest på ski. Det har gjennom tiden vært flere store stjerner i denne sporten, men det hele startet faktisk veldig smått.

Opprinnelse

Langrenn, eller skigåing, er i utgangspunktet en vinterlig fritidsaktivitet det går an å konkurrere om å gå raskest i. Nå høres ikke det så voldsomt spennende ut i seg selv, men som så mye annet blir opplevelsen veldig mye bedre når ting organiseres og settes i system. Som nevnt var utgangspunktet skigåing og en praktisk metode for transport fra A til B, men med menneskets iboende konkurranseinstinkt skjedde det uunngåelige. Den formen for langrenn vi er så glad i har sin opprinnelse i det vi i dag kjenner som kombinert, og for å bli anerkjent som en god skiløper måtte både hopping og gåing med ski på bena beherskes.

Utvikling

Moderne langrenn består i dag av to forskjellige stilarter, fristil og klassisk, og det konkurreres i begge. Disse to stilartene består igjen av flere teknikker som med fordel kan benyttes for å øke tempo og fremdrift i varierende terreng. Klassisk er den eldste stilarten og var den eneste offisielle fram til 1970-tallet da to skiløpere, Siitonen og Koch, utfordret miljøet med den nye teknikken. Da det viste seg at skøytestilen disse to benyttet seg av var såpass effektiv ble det etter hvert innført som en egen stilart. Som i de fleste idretter bundet av tradisjon var det i begynnelsen stor motstand mot endringene.

Kvinner og langrenn

Det som dessverre er en gjennomgående melodi i flere idretter gjelder også for langrenn. I begynnelsen var det utenkelig at kvinner i det hele tatt skulle spenne på seg ski, men dette skulle endre seg mot slutten av 1800-tallet. Kvinnene nektet å la seg stoppe og ble på eget initiativ bedre og bedre på ski, og det ble satt opp renn og stiftet egne klubber for kvinnene rundt århundreskiftet. I dag er kvinnelangrenn minst like populært som herrenes løp, og stjernene er de som presterer best uavhengig av kjønn. På 2000-tallet har Marit Bjørgen og Therese Johaug dominert internasjonal langrenn, men det har vært mange store stjerner kvinnesiden.

Herrer og langrenn

For herrene har det også vært mange stjerner på langrennshimmelen, men dominansen har, i likhet med på kvinnesiden, vært stor fra de nordiske landene, med Russland eller Sovjetunionen som en solid utfordrer. I moderne tid har det i perioder vært flere toppløpere fra alpelandene, men hovedsakelig har de beste løperne kommet fra de nevnte landene. Suksess avler suksess, og med sterk rekruttering grunnet gode internasjonale resultater over tid kommer stor intern konkurranse. Dette har ført til at norske utøvere, som i aller høyeste grad er gode nok til å hevde seg internasjonalt, ikke når opp nasjonalt. Norske mesterskap har blitt en indikasjon på hvem som er best i verden.

Framtidsutsikter

Den store norske dominansen er morsomt for oss nordmenn, for langrenn er det ikke nødvendigvis positivt over tid. Interessen har i en tid blitt lavere i andre deler av Europa og det tas grep for å øke mindre nasjoners konkurranseevne. Begrensninger på ressursbruk og innføring av nye konkurranseformer bidrar igjen til å øke mangfoldet i sporten vi alle er så glade i. Selv om det ikke alltid føles riktig å gjøre flere og store endringer på kort tid så kan det bidra til å spre langrennssporten til nye deler av verden og gjenskape interessen hos tidligere stormakter. Økt konkurranse gir økt spenning og underholdningsverdi for oss alle!