Kombinert

Kombinert er en kombinert skigren av de to nordiske grenene skihopp og langrenn. På engelsk blir dette kalt for nordic combined. Skigrenen i seg selv har lange tradisjoner både i Norge og internasjonalt. Frem til 2010 var kombinert den eneste skiidretten uten kvinner i mesterskap. I kombinert finnes det forskjellige varianter av skigrenen innen konkurranse. Dette er blant annet: Sprint, fellesstart, individuelt, lagsprint og lagkonkurranse. FIS er med på å arrangere de viktigste konkurransene. Vi har flere nordmenn som har vunnet kombinert i OL sammenheng og sist var i 2014. Fra og med 2020/21 vil det bli arrangert kombinert for kvinner under verdenscupen.

Opprinnelse og historie

Kombinert er en norsk oppfinnelse innen skisporten. Holmenkollen stod i fokus for skisporten allerede fra 1800-tallet. I 1892 ble det aller første Holmenkollrennet arrangert og dette rennet var et kombinertrenn. Det var ikke før i 1933 at hopprennet var et rent hopprenn. Ser vi på skirennet internasjonalt var det ikke før OL i 1924 at kombinert kom på programmet og siden har det vært en del av OL. Under OL frem til andre verdenskrig var det flere nordmenn som tok samtlige medaljer i kombinert. Det har ved flere anledninger blitt gjort endringer i hvordan poengberegning og gjøres i kombinertsporten.

Utvikling

Reglene i kombinert har blitt revidert flere ganger gjennom sportens historie. Som alle andre idretter har også kombinertsporten måtte tilpasse seg utviklingen i samfunnet og tidenes krav. Alle idretter er avhengig av rekruttering, og konkurransen blant aktiviteter ungdom kan og ønsker å bruke tid på er enorm i dag. Kombinert konkurrerer spesielt med langrenn og skihopp, og for å få nok dekning og interesse runde egen idrett må spenningsnivået og tempoet tilpasses kravene som stilles til dagens idrett. Blant disse tilpasningene har sprint også blitt lagt inn i programmet de siste årene, og viktigst av alt så har kvinnene fått muligheten med eget rekrutteringsprogram.

Konkurranser – individuell

I individuelle konkurranser er det tre forskjellige konkurranseformer som er gjeldende. Disse er ordinær individuelt løp, sprint og den forholdsvis nystartede fellesstarten. Med et eller to hopp i stor- eller normalbakke og et langrenn på 10 eller 15 km, avhengig av konkurranseform, så er den individuelle konkurransen rosinen i pølsa da det er den tradisjonelle kombinert øvelsen. Over tid har sprint og fellesstart økt i anerkjennelse og er nå vel så viktige for allround-løperen i kombinert, og de beste gjør det ofte bra i alle tre øvelsene. Sprint gjennomføres med ett hopp og et langrenn på 7,5 km, mens fellesstart gjennomføres med langrenn først og hopp etter gjennomført løp.

Konkurranser – lag

På 80-tallet ble også lagkonkurranser innført, og disse arrangeres på samme måte som lagkonkurranser i langrenn og skihopp. Hver deltaker, 3 i verdenscupen og 4 i mesterskap, gjennomfører et hopp hver og går en stafettetappe på 5 km. De samme reglene gjelder som for individuelle konkurranser, og det vinnende laget er det som går først i mål. I sprintdelen av lagkonkurransene er det to som deltar for hvert lag, og også her er reglene for gjennomføring det samme, den som hopper best starter først, og vinneren er den som passerer mållinjen først. De korte distansene gjør at spenningen ofte varer helt til slutt og sørger for mange spennende konkurranser.

Kombinert og fremtiden

Kombinertsporten er presset fra alle kanter, men holder seg godt på grunn av underholdningsverdien og spenningen i konkurransene. De beste langrennsløperne og hopperne har til tider vært så gode at de har kunnet hevde seg med spesialistene, men siden det er såpass store forskjeller i fysiske krav er sjelden de beste hopperne de beste løperne. Dette gjør at konkurransene som regel ikke er avgjort før første løper går i mål, og jakten på den beste hopperen gir god underholdning for TV-seere og tilskuere. Det er ingen tvil om at kombinertsporten må holde tritt med utviklingen, og hittil har de gjort en god jobb i så måte.